Bruk av data fra kilder som ADS-B og AIS gir journalister kraftige verktøy til å forstå og formidle bevegelser fra luftrommet og sjøen. Som vi har sett er de nevnte systemene i utgangspunktet designet for sikkerhet og situasjonsforståelse i transportsektoren, men dataene er i stor grad åpne og lett tilgjengelige for hvem som helst. Det skaper en viktig, men krevende balanse som vi er vant til å håndtere i pressen: Offentlighetens rett til innsyn kontra individers rett til personvern. I tillegg er samfunnssikkerhet et viktig element å ta høyde for.
Milliardærers privatfly¶
Et av de mest omdiskuterte eksemplene internasjonalt er bruken av ADS-B-data for å spore privatfly eid av kjente milliardærer og toppledere. På plattformer som X (tidligere Twitter) har kontoer som ElonJet fått oppmerksomhet for å publisere sanntidsdata om Elon Musks flybevegelser, basert utelukkende på åpne ADS-B-data. Det har blitt hevdet at dette utgjør en sikkerhetstrussel – og Elon Musk jobbet iherdig for å få stengt ElonJet – både før og etter at han overtok plattformen. (Onde tunger vil ha det til at nettopp det å blokkere ElonJet var en viktig motivasjon for oppkjøpet.)
Men her oppstår et viktig journalistisk spørsmål: Hvis en milliardær bruker privatflyet sitt til å pendle til møter med myndighetspersoner, drive lobbyvirksomhet eller følge opp forretningsinteresser med miljømessige eller etiske implikasjoner – er det da i offentlighetens interesse å vite hvor han reiser? Svaret er ofte ja, men det avhenger av konteksten.
Samtidig er det slik at luftfarten (i stor grad) og sjøfarten (i noen grad) er underlagt regler når det kommer til synlighet. Det er noe ganske annet å ta privatflyet til jobb enn helikopteret. Det er heller ikke nødvendigvis slik at man kan sette likhetstegn mellom fartøy og person.
Når luftambulansen lander på gårdsplassen¶
Et annet scenario er mer hverdagslig og nært: En luftambulanse lander plutselig på et privat gårdsbruk. En traktor har veltet, og ulykken viser seg snart å være fatal. Den lokale avisen dekker ulykken, og det er fristende å legge ut sportloggen fra Flightradar. Med historiske ADS-B-data kan man enkelt finne tidspunkt, sted og helikopterets rute – og kanskje til og med spore det tilbake til et sykehus. Dette kan friste både lokalpresse og enkeltpersoner til å dele informasjon eller bilder knyttet til hendelsen.
Men her må personvernet veie tungt, og Vær Varsom-plakaten git klare føringer i situasjoner som denne. Her har både den forulykkede og vedkommendes pårørende krav på vern mot unødvendig offentliggjøring av personopplysninger. Informasjonen om hva som har skjedd – og i dette tilfellet hvor – kan være svært sensitiv.
Når det er sagt, er dataene svært ofte offentlig tilgjengelig for alle gjennom Flightradar24 og tilsvarende tjenester. Og bruke dataene til reasearch burde derfor være uproblematisk i de fleste tilfeller.
Politihelikopter over eneboligen¶
Tilsvarende utfordringer oppstår når et politihelikopter kretser lavt over en bolig sent en kveld. Med data fra ADS-B kan man i dette tilefellet ikke bare identifisere politihelikopteret, men også huset det kretser over. Dette kan være ille nok i et tettbygd strøk eller i en sentrumskjærne, men enda mer ødeleggende når det er snakk om et øde gårsdsbruk på landet. Dette kan gi grunnlag for både spekulasjoner og frykt i lokalmiljøet, og kan være et brudd på personvernet for personen(e) på gården. Her skal det sies at politiet er relativt «flinke» til å skru av transponderen når de er på sensitive oppdrag, men ikke alltid.
Hvis politiet ikke selv har gått ut med informasjon, må pressen og andre aktører utvise stor varsomhet. Er det en pågående etterforskning? Et søk etter en savnet person? En trusselsituasjon? Å publisere detaljer om ruten og området kan både kompromittere operasjonen og krenke privatlivets fred.
Omtale av militær trafikk¶
Før man publiserer informasjon om militær aktivitet basert på åpne data, bør man gjøre en grundig vurdering. Det første spørsmålet handler om tidsaspektet: Er dataene sanntid eller historiske? Publisering av historiske flyvninger eller skipsruter innebærer som regel lavere risiko, mens sanntidspublisering – for eksempel et bombefly som er i lufta akkurat nå – kan få alvorlige sikkerhetsmessige konsekvenser.
Man bør også vurdere hvorvidt aktiviteten allerede er offentlig kjent. Dersom Forsvaret selv har publisert informasjon, pressebilder eller delt opplysninger via offisielle kanaler, kan det tolkes som at offentligheten er tiltenkt tilgang. Det samme gjelder militærtrafikk som er synlig for mange, som for eksempel en lavtflygende F-35-formasjon over Bergen sentrum. Dersom ingen slike signaler er til stede, kan det være klokt å trå varsomt.
Videre må man vurdere aktivitetens art: Er det snakk om rutinemessig trening eller transport, eller pågår det en operasjon? Øvelser og forflytninger innenfor kjent struktur kan ofte omtales, mens spesialoppdrag, etterretningsaktivitet eller beredskapstiltak sjelden bør gjøres rede for – både fordi det kan true sikkerheten og fordi slike operasjoner ofte holdes skjult av en grunn. (I praksis er denne typen trafikk ofte ikke synlig i åpne systemer.)
En annen viktig vurdering handler om potensiell innsikt for uønskede aktører. Selv om dataene er åpne, kan en journalistisk sammenstilling eller visualisering bidra til etterretningseffekt. Kartlegging av flymønstre, patruljer eller infrastruktur kan være verdifullt for fremmede stater eller andre aktører som følger med.
Til sist bør man spørre seg om det faktisk foreligger en offentlig interesse. I tilfeller der militær aktivitet påvirker sivil infrastruktur, klima, nærmiljø eller politiske avgjørelser, vil det ofte være legitimt å belyse hva som foregår. Men selv i slike tilfeller må det skje med bevissthet om hva som publiseres, og hvordan.
Et godt og enkelt prinsipp å ta med seg er:
Vær varsom med det som skjer nå – og grundigere med det som skjedde før.
Risikofaktorer og tiltak¶
| Risiko | Eksempler | Tiltak |
|---|---|---|
| Personvern | Luftambulanse til privat adresse | Tidsforsinkelse, sladding av rute eller destinasjon |
| Sikkerhet | Militærtrafikk, politioperasjoner | Unngå detaljert sanntidspublisering, vurder forsinket eller aggregert publisering |
| Stigmatisering | Politihelikopter over boligområde | Kontekstualisere og unngå koblinger som antyder skyld |
| Misbruk av informasjon | Kartlegging av vaner, VIP-bevegelser | Tenk gjennom hvem som kan bruke dataene – og til hva |
Redaktøransvar og presseetikk¶
Når journalister bruker AIS- og ADS-B-data i sitt arbeid, bør det alltid skje i tråd med Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Det betyr at man bør:
- Vurdere relevans og nødvendighet: Hvorfor publiserer vi denne informasjonen? Hva ønsker vi å opplyse om? Har publiseringen samfunnsrelevans?
- Skjerme enkeltpersoner: Unngå å eksponere personer i sårbare situasjoner – for eksempel pasienter, mistenkte eller privatpersoner i nød.
- Etisk visualisering: Kart og visualiseringer må utformes med tanke på både nytte og risiko. Kan noen identifiseres? Er tidspunkt eller kontekst sensitive?
I tillegg bør man vurdere om det er hensiktsmessig å legge inn en tidsforsinkelse eller sladding i visualiseringer av datasettene man deler offentlig.
Hendelser med offentlig interesse¶
Samtidig skal vi huske at AIS- og ADS-B-data også har potensiale til å avdekke og dokumentere forhold som faktisk bør komme fram i lyset: Uønsket overvåking, miljøskadelige transportvaner, brudd på sikkerhetsregler eller offentlig ressursbruk. I slike tilfeller er det journalistens plikt å dokumentere, forklare og sette dataene i kontekst.
Oppsummering¶
Både AIS- og ADS-B-data gir uvurderlig innsikt i verden rundt oss. Men med stor tilgang følger også stort ansvar. Journalister bør alltid balansere verdien av å vise noe frem mot mulige skadevirkninger for enkeltpersoner eller samfunnet – slik man er vant til i all journalistikk.
Det handler ikke om å unngå publisering – men om å publisere klokt, ansvarlig og med gjennomtenkt kontekst. Når det gjøres riktig, kan denne typen data bidra til å styrke både offentlig debatt, gransking og opplysning – uten å gå på bekostning av det vi alle ønsker å verne: privatliv, sikkerhet og integritet.